Vi har nå en rykende fersk automatiker i staben vår her på OS ID! Forrige uke avla Ole Westberg Frostvoll fagprøven i automasjonsfaget, og dermed er skolegang og læretid kronet med et bevis på at både kunnskaper og ferdigheter er på plass.

Petter Smart

Å avlegge fagprøve i automasjon er ingen dans på roser. Planlegginga av oppgaven foregikk over et par måneder, før Ole i løpet av to arbeidsuker skulle bygge et system, eller enklere sagt ei maskin, som automatiserer en del av bjølleproduksjonen vår, det såkalte opptrekket, som før har vært gjort manuelt.

Fagkunnskap for framtida

Dette er på mange måter en typisk Petter Smart-jobb, for ei slik maskin har ingen noensinne bygd før, så alle løsninger måtte Ole pønske ut på egen hånd. I tillegg skulle jobben dokumenteres grundig.

Prøven ble avsluttet med en gjennomgang av arbeidet sammen med to representanter fra prøvenemnda i Hedmark fylkeskommune.

– Det ble både lange dager og sene kvelder i prøveperioden, og under presentasjonen fikk jeg bryne meg på mange spørsmål fra prøvenemnda. Derfor er jeg jo også veldig glad for å ha bestått prøven og for å ha fått svært gode tilbakemeldinger på jobben jeg har gjort, sier en fornøyd Ole Westberg Frostvoll.

Fagkunnskap for framtida
Maskinen styres via et HMI-panel.
Fagkunnskap for framtida
Mye skal på plass i el-skapet som styrer opptrekksmaskina. Her gjelder det å ha orden på hver eneste kabel!

 

Høye krav

Automasjon er på mange måter et spesielt fag, fordi det krever gode ferdigheter innen både mekanikk, elektronikk og automasjon. Mens de fleste yrkesfag har to års skolegang og to års læretid i bedrift, går automasjonselevene tre år på skole, fordi faget er så pass teoretisk avansert, før de har ei læretid i bedrift på et og et halv år. Når de starter læretida si forventes det at de skal være på et såpass høyt faglig nivå at de skal bidra til betydelig verdiskaping i bedriften allerede fra første dag.

– Akkurat det er så klart en stor overgang fra livet som skoleelev. I bedriften står produktiviteten i sentrum, og det står ikke nødvendigvis en person klar til å hjelpe deg til en hver tid, slik det gjør på skolen. Du må løse en del oppgaver på egen hånd, fra første stund, og du får mye mer ansvar, påpeker Ole.

Gode rutiner må på plass

Som lærling er man per definisjon i en overgangsfase mellom elev og sjølstendig fagarbeider. Bedriften er forplikta til å gi lærlingen opplæring slik at han eller hun kan nå de fastsatte læreplanmåla og er godt forberedt til fagprøven. I OS ID har to medarbeidere et spesielt ansvar for å følge opp automasjonslærlingen, og det er teknisk leder Rolf Olav Aamo og leder for HR og kommunikasjon, Marie Bakås.

Fagkunnskap for framtida
Rolf Olav Aamo og Marie Bakås mener OS ID har svært mye igjen for å ha en lærling i staben. – Også næringslivet må ta ansvar for å utdanne de fagfolka vi trenger i framtida, sier de.

– Som bedrift har vi lært noe nytt for hver lærling vi har ansatt, forteller Marie Bakås. – Vi har blant annet sett at det å ha faste møter, der vi sammen går gjennom hva lærlingen har jobbet med siden sist og også planlegger hva han skal arbeide med framover, fungerer veldig godt. Med et slikt fast møte annenhver uke har både vi og lærlingen oversikt over læreprosessen, og vi har også mulighet til å diskutere både ting som går godt og ting som må forbedres.

– Ole har vært flink til å sette av tid hver uke til å føre inn i vedlikeholdssystemet vårt hva han har jobbet med. Det har gjort det mye lettere for oss å se hvilke læreplanmål vi har god kontroll på, og hvor vi må legge ned mer innsats, sier Rolf Olav Aamo.

Voksenlivet

Samtidig som en lærling skal få tid og rom i bedriften til å lære og utvikle seg, stilles det akkurat samme krav til lærlingen som til alle andre medarbeidere. Du skal møte opp til rett tid, holde avtaler, være blid og grei, ringe og si fra når du er syk og alle slike sjølsagte ting. Det er slutt på «servering» av kunnskap, du må sjøl stå på og være aktiv og du må forholde deg til kolleger som gjerne er mange år eldre enn deg. For en del ferske lærlinger kan alt dette være en utfordring. For Ole ble det likevel ingen stor overgang:

– Jeg er vokst opp på et småbruk og har vel hele tida vært vant til å arbeide sammen med voksne folk. I utplasseringsperioder og i sommerjobber har jeg også gjerne vært den yngste, så det har jeg ikke tenkt spesielt over her i OS ID.

En viktig samfunnsoppgave

Ole Westberg Frostvoll er den tredje automatikerlærlingen OS ID har hatt i staben. Målet vårt er å ansette en ny lærling annet hvert år. Samtidig samarbeider vi tett med Nord-Østerdal videregående skole som i år for første gang tilbyr automatiseringsfag, og vi tar imot elevene fra dette faget i lengre utplasseringsperioder.

– Vi ønsker å bidra til at lokal ungdom kan få opplæring, både på videregående nivå og som lærlinger, i fag som næringslivet i regionen har stor nytte av både nå og framover. Derfor har vi også engasjert oss sterkt i debatten om skolestruktur og fagtilbud, sier Marie Bakås.

– Vi blir stadig færre folk i regionen vår. Skal vi ha håp om å snu denne utviklinga, må vi kunne tilby ungdommene våre attraktive, framtidsretta arbeidsplasser. Og vi vet også at jo lenger ungdommene kan bo hjemme, og jo bedre kjennskap de får til arbeidsmulighetene vi kan tilby i området, jo større sjanse er det for at de blir boende her som voksne. Derfor er det å kunne tilby opplæring her i bedriften kjempeviktig for oss, fortsetter hun.

Fagkunnskap for framtida

Rolf Olav Aamo og Marie Bakås understreker at det både er gøy og lærerikt å være en utplasserings- og lærebedrift. Og ikke minst er det både nyttig og nødvendig, forteller de:

–  Når elever og lærlinger er her hos oss, får vi gitt dem opplæring i akkurat det vi driver med. Det finnes jo ingen annen bedrift i landet som gjør akkurat det vi gjør, så den aller beste måten vi kan skreddersy framtidas medarbeidere på, er å utdanne dem sjøl.

OS ID investerer i kompetanse

Å investere i kompetanse, på samme måte som vi investerer i for eksempel automasjon og IT, er én av nøklene til at OS ID skal kunne lykkes også i framtida. Derfor har vi etablert OS ID-skolen, som er vår måte å organisere og styre rekrutterings- og opplæringsarbeidet vårt på. Kontinuerlig læring, riktig rekruttering og målretta omdømmebygging utgjør de tre grunnsteinene i OS ID-skolen.

– Å ha en lærling ansatt, å ta imot utplasseringselever fra videregående, å invitere grunnskoleklasser på besøk og å bistå eksisterende medarbeidere i utdanning fram til fagprøve i fag som er relevante for oss; alt dette er deler av OS ID-skolen, understreker Marie Bakås.

– Til sjuende og sist er dette grep vi gjør for å styrke konkurransekrafta vår i et marked med hard internasjonal konkurranse, legger hun til.

Vil videre

Fagkunnskap for framtidaFor Ole Westberg Frostvoll ligger veien åpen nå som han har fagbrevet i hånda. Det han vet, er at han skal jobbe i OS ID fram til han skal ut i førstegangstjeneste sommeren 2018. Og om han ikke vet helt sikkert hva som skjer etter det, vet han i alle fall at han ikke har tenkt å hvile på sine fagbrev-laurbær.

– Jeg tenker på å ta påbygging til generell studiekompetanse mens jeg er i militæret, for jeg ser ikke bort fra at det blir studier senere. Maskiningeniør, det hadde kanskje vært noe, sier Ole Westberg Frostvoll.

about marie